Søk
  • Martin V

Reisebrev fra Marius

Kl.03.00 den 27. desember står jeg utenfor Raddison Skandinavia kun ikledd jeans og hettegenser i fire kuldegrader. Jeg venter på flybussen som skal ta meg til Gardermoen. Om snaue 48 timer skal jeg treffe gutta jeg ikke har sett siden september og tilbringe en hel måned med dem i Karibia.

Tross noe tull med immigrasjonsmyndighetene på St. Lucia som lette desperat etter det ikke- eksisterende visumet i passet mitt, kunne jeg omsider hive meg i en taxi med kurs for Marigot Bay hvor Sayonara og mannskapet ventet.



Det ble en varm velkomst med gode klemmer og et par drinker i baren. Øyunn og Raymond var også ombord og det ble noen fine dager med dem til over nyttår. Dette har det blitt skrevet om i mer detalj i deres reisebrev, så jeg nøyer meg bare med å presisere at det var Raymond som måtte legges på nyttårsaften og ikke meg. Da var det oppklart.

Det ble en glidende overgang til neste besøk. Henrik og Jørgen mønstret på i Martinique og skulle være ombord en drøy uke. Kursen ble igjen satt mot St. Lucia. Det var mye som endret seg på båten med det nye mannskapet. Vegetar-retter ala Øyunn (skal legges til at dette var meget godt) ble byttet ut med frossenpizza og burger. I tillegg skulle det vise seg at disse to gutta virkelig var klare for å ta seg en svingom på de mange barene vi var innom.

Marigot og vår lokale restaurant og bar- Chatau Mygo leverte varene igjen. Her serveres det nydelig rum punch og de operer med 24 timers happy hour. Gode bekjentskaper gjorde også at Anders en periode arbeidet som bartender og undertegnede som DJ.

Vi bet oss imidlertid merke i at denne rum punchen sparket litt ekstra. Litt mer enn vi var vant med. Etter nærmere undersøkelser kunne vi avsløre årsaken. 80% fra nærmeste brenneri i byen. På tide å komme seg videre.

Neste stopp var Soufrière. En liten by ved foten av St. Lucias berømte fjell Piton (som for øvrig også pryder logoen på deres lokale øl). Dagene gikk med til bading fra båten mens andre tok en gåtur opp fjellet.

Det var mye svell i bukten og det fristet med en tur i land. Vi hadde lest og hørt rykter om en nydelig foss bare en kort gåtur fra stranda. Dette skulle være noe av det flotteste man kunne oppleve på øya. Hvorfor ikke? Vi satt av sted og kom omsider frem til en liten trehytte. Etter å ha betalt en betydelig sum penger i inngang vandret vi forventingsfulle innover i skogen. Stien var sliten og lukten av fuktig kjeller ble stadig sterkere. Tvilen kom snikende, men vi fortsatte. Jeg må innrømme at jeg ble noe skuffet da vi kom frem til et slitent oppmurt basseng med stillestående surt vann og en lett sildrende foss i andre enden. Vi ble stående å vurdere hvorvidt vi skulle hoppe uti idet en gjeng eldre tyske turister rev av seg klærne, stilte seg under fossen og satt i gang med svært aggressiv vasking av underlivene sine. Der fikk vi svaret, ingen bading her.


Etter noen dager i Soufriere måtte vi vende snuten nordover for å plukke opp Sondre som landet på Martinique. Værgudene ville det annerledes og etter 5 timer i stampesjø, motvind og 1-2 knop besluttet vi å gå inn til Rodney Bay helt nord på øya. Vi ordnet overnatting til Sondre i Martinique og satt oss ned for en rolig drink. Det ble imidlertid til flere av disse da Henrik introduserte bartenderen for konseptet Happy Hour(s). Til slutt endte vi opp på den lokale karaokebaren hvor Anders, raus som han er, leverte en nydelig duett med en av våre nye venninner. Jubelen stod i taket. Det gjorde den imidlertid ikke når vi endelig stod opp kl.13 dagen etter. Sondre hadde begynt å bli utålmodig og vi hadde fremdeles en 6 timers seilas foran oss. Mellom St. Lucia og Martinique ble vi møtt med 6,5 meters bølger og 35 knops vind. Ferie i Karibia kan være ekstremsport. Delfinene så imidlertid ut til å kose seg i de store bølgene.

Sondre mønstret på og Jørgen og Henrik mønstret av. Jeg gjorde et solid innhugg i båtens antibiotika-lager og de andre gutta skrudde litt på båten før vi 5 dager senere igjen satte kursen sydover.

Det ble noen rolig dager med dykking og lesing før nytt besøk skulle mønstre på. Denne gangen var det Kaja og Patrick som tok turen.

Igjen skulle vi nedover til Tobago Keys og etter et par dager var vi fremme. 3 dager med bading, sol og hummer på stranda her nede er ikke å forakte!



Turen hadde nå kommet til det punktet hvor hjemreisen virkelig var i sikte. Den delen av turen hvor du egentlig bare teller ned til dagen du reiser. Seilasen nordover til Martinique ble egentlig som en evig marsj mot galgene... nå var det slutt. Neida, så dramatisk var det ikke. Det er deilig å være på tur og nyte late dager med gode venner. Men det er også deilig å kjenne litt på kontrastene.

Nå har jeg imidlertid kjent lenge nok på kontrastene her hjemme i nord så gutta ser meg antagelig igjen til påske. Bare å få redd opp køyesenga! Marius

169 visninger
About

Tre kamerater på tur til Karibia og tilbake 2019/2020

 

LES MER

 

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com