Søk
  • Martin V

Porto Santo - Madeira

På vei inn mot havn ble vi møtt av mektige fjell som skjøt opp fra havet. Vulkansk stein og frodige åssider utgjorde et flott skue. Øya så ikke særlig bebodd ut fra innseilingen, men det bor nå ca. 5000 mennesker her. Vi gikk inn i havnen i skumring og hadde planlagt å legge oss til på bryggen, men dette skulle vise seg å ikke være mulig grunnet dårlige brygger som visstnok ikke tålte større belastning. Bryggene så for oss halvfulle ut, men liten vits i å utfordre skjebnen. Det ble derfor ankring innenfor moloen sammen med om lag 20 andre seilbåter. Det måtte flere forsøk på oppankring til før vi sa oss fornøyd.

Porto Santo består av en rekke fjell og bukter som er lett tilgjengelig på både gode og dårlige veier som snirkelen seg rundt hver en topp og klippe. Vi bestemte oss derfor for å leie ATV’er for å utforske øya. Vi har lenge pratet om å få tatt en skikkelig ekspedisjon, men ofte har dette kokt bort i kålen.

Det var ingen som angret på at vi leide disse doningene! Øya var som skapt for det. Små perler lå spredt rundt på hele øya og noen av de var svært lite tilgjengelig for biler. Det skal også legges til at gutta liker å leke seg litt på grus og sand også. Det skal nok vanskelig gjøres å finne en plass på øya som vi ikke har vært… Alt fra vakre strender til høye topper, sanddyner og kupert terreng som snirklet seg mange hundre meter oppover åssidene.

Dagen etter var det klart for avreise, men for å få mest ut av ATV-leien tok noen av oss en tur til på doningene for ytterligere utforsking. Anders tok bena fatt og tok seg en tur til øyas høyeste punkt, mens Sondre fant veien tilbake en av de mange sanddynene på øya.

For første gang på turen har vi kommet til en havn hvor langturseilerne legger igjen en hilsen på en murvegg. Det er kult å se hvor mye tid og energi enkelte har lagt i disse emblemene! Med det blotte øye kunne det se ut til at norske langturseilere var i overtall, da veggen florerte av norske flagg og byer. Vi kunne selvfølgelig ikke være noe dårligere enn de andre og satte vårt preg på veggen før vi dro. Det skal sies at vi muligens manglet noen av de artistiske evnene til ett hjemmeværende team-medlem, men «Sailing Bacchus» er i hvert fall foreviget.

Vi skulle ikke så langt, da Madeira ligger ca. 25 nautiske mil lengre vest. Men det ble totalt 40 hurtige sjømil med godt driv for seil. Vi ankom Funchal sent på kvelden og hadde gardert oss med en franskmann hadde holdt av plass til oss. Sondre sier han kan fransk, men realiteten er vel at han kan ett sted mellom 10-20 ord. Ganske så fascinerende å se hvor langt han kommer med det lille ordforrådet.

Vi gjorde ikke stort før vi hoppet til køys den kvelden, men rakk ankerdrammen og en kjapp titt i land. Vi våknet til strålende sol og den lenge etterlengtede vaskingen sto for tur. Saltlaget på dekk måtte bort, innvendig vask var nødvendig og rene klær var det lite igjen av. Dessverre så var det ikke stort mer vi rakk å gjøre i Funchal før vi satte kursen på Gran Canaria. Dette blir den første plassen som det behøves å komme tilbake til for å oppleve mer, da øya virker svært spennende! Vi sier derfor på gjensyn.

Vinden skulle opp i løpet av noen dager og vi ønsket derfor å ankomme «sydenlandet» før dette inntreffer fredagen. I skrivende stund har vi seilt i 20 timer og tilbakelagt 139 nautiske mil. God vind inn aktenfra, de største bølgene vi har hatt på turen så langt og solskinn gjør at timene flyr av gårde i takt med sjømilene.




104 visninger
About

Tre kamerater på tur til Karibia og tilbake 2019/2020

 

LES MER

 

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com