Søk
  • Martin V

På stedet hvil

Seks uker har gått siden vi ankom Fallmouth harbour og her ligger vi fremdeles. Pandemien nådde til slutt oss også. Vi har lest nettaviser og snakket med folk hjemme, men det sank liksom ikke helt inn hvor alvorlig det hele var. Vi skriver 11. mars og nyhetene om at «sjøen for alle» var avlyst. Først da begynte vi å skjønne hvor alvorlig myndigheter og folk hjemme tok pandemien. Det måtte noe så banalt som en avlysning av ett arrangement som vi har ett så nært forhold til for å forstå det. Det er rart å sitte her på andre siden av jorden å følge hverdagen til våre nærmeste. Corona-viruset hadde enda ikke nådd oss i samme grad som Europa og Kina. Vi levde livene våre normalt og hadde full frihet til å bevege oss. Øyer rundt oss begynte å stengte grensene og ulike tiltak ble innført, men vi så lite eller ingenting til det her på Antigua.

Vi var klare til avreise videre til St.Martin da nyhetene om at også de hadde innført portforbud og vi måtte nå vurdere hva vi skulle gjøre videre.

Skulle vi forsøke å følge vår opprinnelig reise mot BVI i håp om at dette ville gå fint over tid eller skulle vi ¨holde oss rolig i båten¨? Sammen med Morten ombord på SeaChange ble vi enige om å bli på Antigua, som for oss virket som ett av de bedre stedene å være akkurat nå. Her var gode butikker, godt utviklet marina for superyachter, båtbutikk, fine snorklesteder, restauranter, barer, basketballbane, flotte strender og mye turisme fra England og USA. Dette er et valg vi ikke har angret på. Etterhvert som ukene har gått har vi snakket med andre langturseilere som har hatt strenge restriksjoner i lang tid, men fremdeles så vi lite til det her. Det var bare ett tidsspørsmål før vi også måtte føye oss etter regjeringens corona-tiltak. Smitten hadde nådd oss og likevel var det fulle barer og restauranter rundt oss, men det skulle ikke vedvare mye lenger. De begynte med portforbud mellom 20.00 - 06.00. Dette gjorde oss ingenting da vi hadde spist i båten og holdt oss for oss selv på kveldene for å unngå smitte. Vi kunne spille basketball, gå turer, snorkle fritt, løpe og innhente etterlengtet Wifi i land på dagtid, så dette var midt i blinken!

Ukene gikk og det ble sakte men sikkert færre folk ute, båter dro og respekten for viruset nådde de fleste. Statsministeren har holdt en rekke taler om hvordan vi skal forholde oss til viruset og det er komisk å se hvordan dette spriker fra den norske håndteringen. For å styrke immunforsvar og ta knekken på viruset anbefales blant annet C-vitamintabletter og varm te med sitron. Vi har av de lokale blitt anbefalt å putte vaskepulver i neseborene for at smitten ikke kan komme igjennom og det har ellers vært mange kreative løsninger på smittevern. Heldigvis har dette bedret seg med tiden og nå minner det mer om tiltakene hjemme i Norge.


Det er nå portforbud døgnet rundt med unntak av innkjøp som er høyst nødvendig. Vi begynner nå på tredje uke og det begynner å tære på tålmodigheten. Den første halvannen uken gikk fint og vi har vært flinke til å aktivisere oss, men når vi nå vet at uke nummer tre er her så kjenner vi på rastløsheten. Vi har padlet på sup, wakeboardet, slengt oss i lianer (fall) fra masten, lest bøker, sett serier/filmer, spilt kort/yatzy, mekket på båten, vasket båt over/ under og holdt oss løpende oppdatert på pandemi-situasjonen overalt fra USA til Norge. På uke tre så må vi bare forsøke å holde oss i stadig aktivitet for å ikke bli enda sløvere. Vi er alle i god behold og tar situasjonen fattet. Vi hører hjemmefra at mange lurer på hvordan vi har det, og til det kan vi bekrefte at vi har det bra!


Så var det hjemreisen. Norske myndigheter vil ha oss hjem, men hva med båten? Legge igjen båten i ett orkanutsatt område frister ikke. Planen har hele tiden vært å seile hjem, men med situasjonen i verden per nå så innebærer dette over 4000 nautiske mil og 4-5 uker for å seile direkte til Norge. Ja, vi kan kanskje stoppe opp for å skaffe proviant og diesel, men ikke gå i land. Det store høydepunktet med hjemreisen har hele tiden vært Azorene. Ett autentisk sted for seilere i samme situasjons som oss. Feiring i Horta, utforskning på de fjellrike øyene og nyte landkjenning etter Atlanterhavskryssing før man setter seil videre for Storbritania. Hvis landkjenning ikke lar seg gjøre, så ser vi ingen grunn til å stoppe der med mindre vi trenger påfyll av noe slag.

Vi har også forsøkt å dra nytte av den fordelaktige dollar-kursen ved å selge båten i amerikanske dollar og har hatt utrolig mye interesse, men med stengte landegrenser er det vanskelig for kjøpere å komme seg hit. Vanskelig er det også for oss å reise til eventuelle kjøpere med båten. Vi er alle innstilt på at vi skal seile hjem og tiden nærmer seg med stormskritt. Det blir nok en stor flåte av norske og utenlandske båter som kommer til å seile over rundt samme tid, så vi kommer isåfall ikke til å bli ensomme der ute. De neste ukene blir spennende!

499 visninger
About

Tre kamerater på tur til Karibia og tilbake 2019/2020

 

LES MER

 

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com