Søk
  • Martin V

Muros-Porto Porto-Cascais

Som planlagt forlot vi Muros på morgenen. Solen skinte og vinden var gunstig for videre seilas. Vi holdt god fart for seil, noe vi ikke har vært bortskjemte med hittil, men som forespeilet minket vinden og vi benyttet «dieselbrisen» for å opprettholde ønsket fremdrift. Når mørket falt på og nattevaktene skulle begynne var det blitt tilnærmet havbleike. Begge ombord var enige om at dette var den beste søvnen vi har hatt på noen etappe på turen. Vi ankom Porto tidlig på morgenen. Så tidlig at vi valgte å justerte ned farten vår slik at vi ankom havnen i dagslys. Der er så veldig mye hyggeligere når man ser hvor en skal inn.

Vi la til i en havn som på sine nettsider fortalte om «hvordan de var mye mer enn bare en havn», litt som om at de hevet se over alle øvrige havner. Og det hadde de rett i. Hyggeligere og mer serviceinnstilte folk hadde vi ikke opplevd på denne turen. Ferske rundtstykker ble levert om morgenen, medarbeidere i innsjekkingen brukte lang tid på å tegne kart og fortelle oss hva vi bør gjøre i byen. Hele anlegget oste av «å gi det lille ekstra». Man skulle tro dette var en uhensiktsmessig dyr plass å ligge, men prisen var heldigvis på det jevne.


Vi skulle tilbringe en dag i Porto før vi skulle ta fatt på etappen til Cascais. Hvordan oppleve alt Porto har å by på i løpet av en dag? 28.000 skritt senere følte vi at vi hadde en form for fasit. Etter en relativt lang omvei konkluderte vi med at gamlebyen er det som er verdt å se. En sjarmerende bydel med flott utsikt ned på de mange portvins-produsentene. Trange gater som sniler seg oppover åssiden som ga fine utsisktspunker over elvebredden og byen. Så må man ikke glemme alle broene som pryder postkortene.Vår promenade gikk først igjennom storbyen, men her var vel høydepunktet det Anders kategoriserer som «verdens beste pizza». Vi kunne nå huke av at vi har vært i Porto og vi kunne nå dra videre mot Lisboa.



Utseilingen fra Porto er pakket med fiskebøyer mange nautiske mil ut i åpent hav og det er vel kanskje flaks at vi ikke traff noen (som vi vet om i hvert fall). Seilasen bød på mange ulike værfenomener. Sol, regn, lyn, torden, regnbue og en rekke Squals. Vi må takke vår kjære radar for at vi kan gjøre kursendringer for å unngå disse «småjævlene». Høyeste hastighet på disse små regnskyllene ble mål til 100 knop. Sporet vårt så tidvis ut som om vi var sjanglende sjømenn på tur, men dette var kun for gå klar av så mange som mulig.

Seilasen gikk fint og det var helt greit å kun være to ombord, men dette var mens vi hadde en fungerende autopilot… I løpet av natten sa denne takk for seg og vi ble nødt til å håndstyre de siste 18 timene. Vaktskiftene ble justert til 1,5 time hver, seilene ble revet og korreksjon på seil ble kun gjort når alle fire hender var på dekk. Autopiloten er virkelig ett viktig mannskapsmedlem!



Solen sto opp og resten av seilasen mot Lisboa ga oss lette vinder, sol og selskap fra ivrige delfiner. Det var en sjelden solnedgang i det vi brakk innover mot Cascais. Ved ankomst på bryggen sto Elin og Hans for å ta tampene, ett gledelig gjensyn for oss ombord! Etter innsjekk og ettersyn av fortøyninger tredde vi ned i salongen hvor Elin hadde dekket opp med italiensk spesialiteter rett fra Montalcino. Dette passet to sultne seilere midt i blinken!

Vi våknet til sol og varme! Temperaturene tillater nå shorts og t-skjorte - Så vi er definitivt på riktig kurs. Dagen ble brukt til sightseeing og til å ta prate om alt løst og fast som har skjedd de siste 7 ukene. For oss ombord virker det helt rart at vi har vært så lenge på tur. Vi husker det som om det var i går, at vi forlot Åsgårdstrand.. Cascais er den vakreste og mest tiltalende byen vi har vært i på turen. Sjarmerende gater med pastellfargede murbygninger, eldgamle borger og vakre strender midt i sentrum. Sent på kvelden dukket Sondre opp igjen etter noen dager hjemme i fedrelandet. Han kom akkurat tidsnok før undertegnede rakk og fylle 29 år. Litt feiring måtte det jo da bli!


Dagene har gått og vi har gjort byen og fått fine dager med Elin og Hans. Takk for all oppvartning og hyggelig selskap! Men vent, vi har ikke glemt båten helt.. Autopiloten har vært forsøkt fikset, men uten hell..Heldigvis har vi fått svært god hjelp fra Garmin på denne fronten. Ny autopilot er nå ankommet og vi kan nå reise videre.


Nytt mannskapsmedlem har også ankommet - Vi ønsker Oda velkommen om bord! Nå settes det seil mot Madeira og vi håper på «fair winds!» vestover.




131 visninger
About

Tre kamerater på tur til Karibia og tilbake 2019/2020

 

LES MER

 

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com