Søk
  • Anders

Med kurs for åpent hav

Oppdatert: 3. nov. 2019


Med kurs mot Madeira forlot vi Cascais i skumring. Kysten av Portugal har vært vårt første møte med det vi reiste ut for å finne og har gitt oss en deilig smakebit på hva vi har i vente! Cascais kunne by på de første nettene på anker, «Sundowner» på dekk, wakeboard og avslapning i solskinn og 20 grader +. Vi føler at vi fortsatt er på reise mot et mål og dette målet begynner vi nå skimte der ute i horisonten.



Kryssingen til Madeira blir den første ordentlig lange kryssingen. Det er snakk om 500 sjømil rett ut i det åpne Atlanterhavet hvor der er ingen holmer og skjær man kan gjemme seg bak eller nødhavn å søke tilflukt i. Det er ren natur og grundige forberedelser er derfor viktig. Etter godt og vel en uke med nistirring på værmeldingene fant vi et vindu for kryssing. Ikke perfekt, men dog en mulighet. Som sagt er det et mål der fremme vi ønsker å nå og vi velger å benytte de mulighetene vi får til å komme oss videre på reisen.


Det er rolige forhold når vi forlater Cascais. Tåken ligger tett foran oss, og det er kun såvidt vi kan skimte de store lasteskipene som ligger for anker og venter på landgang i Lisboa. Dieseltankene er fylt til randen. Værmeldingen tyder på at vi får bruk for hver eneste liter vi har tilgjengelig. Det er et lite svell som møter oss på vei utover, de store atlanterhavsdønningene kan verken forklares eller fotograferes, de må oppleves. Martin disker som vanlig opp med en bedre middag til hele besetningen ombord på Sayonara. Seil rulles ut, seil trekkes inn, det blir motor den første natten.


Det er en rolig morgen. Sondre tar morgenvakten, mens andre ligger og strekker seg, lenge og vel. Solen skinner og det har kommet antydning til vind gjennom natten. Kursen er ikke perfekt, men så der i riktig retning. Farten er snaue 5 knop og vi innser at dette kan ta lengre tid enn forventet. Fiskesnøret er sluppet ut i håp om den etterlengtede fiskemiddagen. Et stykke utpå dagen begynner snella å gå, det er fisk på kroken! Martin hiver seg over stanga og begynner å sveive, overrasket over hvor mye snøre han egentlig hadde slengt ut, kjenner han at det tungt det som henger i andre enden. Opp kommer en fisk på rundt 2.5 kilo vi er usikre på hva er og vi ønsker tips fra leserne. Ulempen med fiske er alt griseriet rundt og vi tok derfor i bruk en metode vi plukket opp fra noen andre seilere på veien. Fisken fikk rett og slett en god kjeft Rom, og dau var den! Martin, som vi nå anbefaler å skaffe seg hyre som stuart, fileterer fisken og disker opp en bedre lunsj. Dagen er omme, mørket har senket seg, nattevakten skal begynne.



Ny morgen, ingen fisking. Stanken river enda i kjøkkenvasken og stekepanna. Til skogsmatrosen, Oda, sin store fornøyelse slår delfinene følge med Sayonara et stykke før de forsvinner videre til havs, svevende gjennom de store dønningene. Etter anbefaling hjemme ifra har vi nå startet motoren og satt kursen direkte på Madeira. Dagene går til lesing, spising, en dusj, litt kortspill og en film i cockpiten når mørket atter en gang senker seg. Det er god stemning ombord, men et snev av rastløshet river i enkelte. Nattevakten går sin vandte gang. Det er rolig. Lite skipstrafikk, null vind og det er muligheter for å bla litt i en bok.


Torsdag blir den 4. dagen på tur. I dag er alle oppe til frokost kl 11. Kokken disker opp med intet mindre enn egg og bacon etter at han selv har tatt morgenbad. Dybden er 5000 meter og det spøkes mye med hva som kan komme på besøk under et slikt bad. Rastløsheten har begynt å rive i flere. Det blir derfor noen kreative timer i cockpiten med selvkomponerte spørreleker og andre spill. Seilene heises igjen og motoren stenges. Vinden har nå dreid såpass at kursen er fin, rett på Madeira. Det skal bli godt å komme til land, strekke på beina og få gitt Sayonara et velfortjent spa. Fuktigheten er høy her ute, opp mot 90%. Selvom sjøen er rolig dekkes båten av et seigt saltlag og ingen ting får tørket skikkelig.



Det er Halloween og kvelden bærer et nifst preg av det, tjukk tåke, så vi knapt kan skimte lanternene i baugen. Det er få å spørre om «knask eller knep» og det er ingen utskjært gresskar, så noen real Halloweenstemning blir det ikke. Vi føler vi snart er fremme når vi bikker under 100 sjømil fra målet. Artig hvordan perspektivet blir så annerledes. En tilsvarende distanse, Åsgårdstrand - Skagen, føles som en evighet!


Det er fredag og det nærmer seg landgang. Det har vært en behagelig kryssing. Rolig sjø, ingen bakvakt, shorts døgnet rundt og utallige sider i langturseilerens klisjebøker av Jon Michelet. Likevel skal det bli godt å komme i land. På Madeira blir vi en snau uke før vi fortsetter de resterende 280 sjømilene til Kanariøyene. Ingen av oss har vært her før og vi ser frem til å utforske disse øyene og deres flotte landskap. I hvert fall ser det flott ut der høye fjell reiser seg opp av horisonten foran oss. Det er kun få timer igjen nå, og vi gleder oss. -S




183 visninger
About

Tre kamerater på tur til Karibia og tilbake 2019/2020

 

LES MER

 

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com