Søk
  • Martin V

Land i sikte!

Etter 17 dager på havet skal det jammen sies at det var godt å se land! I mørke natta slapp vi ankeret og kunne ta en velfortjent ankerdram.

I fraværet av 5 meter sjø kunne vi endelig nyte stillheten og sove fordømt godt. Vi har alle ombord fått våre timer underveis, men det er lite som slår den første natten i ro. Morgenen etter våknet vi uthvilte og klare for å ta fatt på den første dagen i Karibien. Først ut sto innsjekk i landet før den lenge etterlengtede vasking av båten. Vekk med det «seige saltlaget» som finner veien overalt! Noen timer med intensivt arbeid for å kunne sette seg tilbake i ren og ryddig båt med en kald øl etterfulgt av en snorkletur. Med 30 grader i skyggen og 25 grader i vannet, så er det vanskelig å ikke hive seg uti det turkise «picture perfect» havet. Vi har alle vært nede å inspisert det nye ankeret vårt der det ligger på 6 meters dyp. Det sitter som støpt!



Etter så mange dager på sjøen er det igjen godt å kunne ta kontakt med alle de der hjemme. De siste dagene har det blitt fortært en del drikkevarer på Yacht-klubben for å snylte på det trådløse nettet. Vi har ingen planer om å betale 40 kroner pr. megabyte for mobilnett… Kommunikasjon med de hjemme blir derfor gjennomført på Wifi-vennlige restauranter.

Vi har nå seilt fra samme havn som sist kryssing og neimen har vi ikke satt beina i land på samme plass også. Rett utenfor Port St.Charles ligger vi på anker sammen med andre langturseilere, charterbåter og «superyacther» vi ikke har maken til i gamlelandet. Vi trivdes godt her sist og så ingen grunn til å forsøke en annen plass nå. Barbados er virkelig ett godt sted å være! Behagelig klima, postkort-strender og verdens hyggeligste folk! Menneske på Barbados er interesserte, høflige og har alltid en spøkefull tone etterfulgt av ett hjertelig smil. Det er umulig å ikke like disse øyboerne. De virker rett og slett å være lykkelige av natur. Øya bærer preg av å leve på turisme med store luksuriøse resorter langs strendene og mer primitive boforhold innover i landet. Det er heldigvis ikke for mange resorter og aldri langt å til lokale butikker, restauranter eller puber. Det virker å være en fin balanse mellom de luksuriøse og lokale plassene.

Som sist gang vi var her, så ble det bussturer, men denne gangen med de gul slitne lokalbussene med høylytt reaggey-musikk og med ansatt innkaster. Morsom og fin måte å komme seg rundt på øya på.


Turen gikk til Bridgetown som er den største byen på øya. Her ble det litt trasking i travle handlegater, en tur på stranden og noe kaldt i glasset før snuta ble satt hjemover.

Etter fire dager på øya var det tid for å si Sayonara til Sondre og Trym som kastet seg på ett fly hjem til norsk jul mens Anders og Martin ønsker velkommen til Tiril og Maria som trengte haik til Martinique. La øyhoppingen begynne!



179 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle