Søk
  • Martin V

En dag på Sayonara

Av spørsmål vi har fått fra de hjemme er det ett som særlig gjentar seg. Hva gjør dere ombord og hvordan får dere tiden til å gå? Ett eksempel på det finner du under. En nokså detaljert beskrivelse av ett døgn på seilasen mellom Madeira og Gran Kanaria.

Morgenvakten begynner som regel med at vakthavende koker opp vann til kaffen. Ikke noe fancy kaffe, pulverkaffen får duge underveis.

Vi har vært velsignet med mange flotte soloppganger som gir en liten oppvekker på slutten av en seig fire timers vakt i bekmørke. En etter en står de øvrige mannskapsmedlemmene opp for å få seg en kaffetår og høre hvordan nattens vakter har vært, diskutere nattesøvnen og prate om strømforbruk og batteriprosent (SOC). En etter en fortæres frokosten med ett halvtrøtt tryne i cockpiten. Noen finner det også fornuftig å ta en ekstra blund for å hente seg inn om nattens søvn ikke har vært tilstrekkelig.

Når vinden er tilstede og bølgene er som små åssider er det mye underholdning i bare å styre. Hente surfer og se om man klarer å fra ut mer enn 10, 11, 12 eller kanskje 13 knop i ett lite øyeblikk.

Det er ingen av de faste mannskapsmedlemmene som er noen lesehester hjemme i hverdagen, men når man har tiden og roen til å ta fatt på bøker man lenge har hatt lyst til å lese. Ja, da flyr sidene i en og annen murstein av en bok. Underveis på turen har bøkene vokst fra noen hundre sider til oppimot tusen. Vi er feks. ikke ferdig med serien om krigsseilerne av Jon Michelet med det første.

Når gjengen sitter samlet i cockpit, da griper spekulasjonene og dagdrømmingen fatt i enhver. Du skulle bare ha visst hvor mange båter, biler, eiendommer og restaureringsprosjekter som skulle vært kjøpt om vi bare hadde vært hjemme. Dette er ett resultat av at minst to av medlemmene ombord hadde fortjent gullmedlemskap på Finn.no, i hvert fall hvis man ser på antall timer brukt på plattformen igjennom årenes løp.

Når klokken løper mot tre, så er det en og annen mage som roper etter påfyll. Varm lunsj står høyest i kurs og kokken ombord disker gledelig opp en carbonara, ett ostesmørbrød eller noe annet vi har funnet på veien. Når maten er fortært og gutta er mette, da er det noen som må ta oppvasken. Ett manuelt arbeidet som må gjøres med årvåkenhet. I det neste sekund kan tallerken eller kjøkkenkniven ta fart og nærmest stå i veggen på andre siden av båten på grunn av en stor bølge eller ett kraftig vindkast. Ja, denne oppvasken er ganske enkelt en balansekunst for profesjonelle.

Videre utover dagen kan en og annen podcast eller spilleliste dukke opp på høyttalerne ombord. På rundgang spilles det av det man har klart å laste ned på dårlig wifi-nett i forrige havn.

Når solen begynner på veien ned i havet og endrer palett til ett ganske så flott maleri i rødt, da er det lov å unne seg en liten «sundowner». Ett velkjent fenomen blant langturseilere. «Sundowneren» kan også fungere som en appetittvekker før middagen.

Hvis vi skulle valgt ett lands kjøkken, så hadde ikke vært noen tvil. Italia hadde vært den store vinneren. Pasta, pizza og lasagne er hyppig servert ombord. Ikke feil med en indisk gryte, hamburgere eller biff heller. Når middagene er inntatt er kvelden mørk og det nærmer seg klart for å begynne på nattevakten.

Avhengig av forholdene vil hver vakt vare tre til fire timer for at alle skal ha mulighet til å sove mellom seks og åtte timer i løpet av natten. På en rolig nattevakt er det god tid til lesing, musikk og annet som holder vedkomne våken, mens på røffere netter har man nok med å håndstyre for å avlaste autopiloten fra ekstremt press.

Vaktene går sin gang og alle håper på netter i seng uten saltomortale. Det kan tidvis være mang en rull fra styrbord til babord i køya. Men sove godt, det gjør vi alle mann.


225 visninger
About

Tre kamerater på tur til Karibia og tilbake 2019/2020

 

LES MER

 

Join Our Mailing List
  • White Facebook Icon

© 2023 by Going Places. Proudly created with Wix.com